petter@lomedia.no
kasper.holgersen@lomedia.no
I plastbedriften Schutz på Kongsvinger står ukrainske Serhii Yepur og demonterer plasttanker. Hit kom han og familien 17. mai i fjor etter å ha flykta fra krigen i hjembyen Odesa. Serhii er én av flere flyktninger som har vært innom bedriften.
– Det er veldig fint at de har gitt meg og andre denne sjansen fordi det er et viktig første steg inn i det norske samfunnet, sier 42 år gamle Serhii.
Språk i industrien
I april i år startet familiefaren på språkopplæring ved industribedriften. Schutz produserer rundt 400 000 plasttanker til industriell bruk i løpet av året. De har en avtale med den kommunale voksenopplæringa og Nav om å ta inn flyktninger i kortere tidsrom for språkopplæring og arbeidstrening. Slik påvirker Putins krigføring også plastindustrien i Innlandet.
– Så synes mange det er veldig ålreit at vi kan yte litt mer for andre, og at vi kan oppfylle samfunnsoppdraget om at de skal integreres, sier Kai Fjeld, hovedtillitsvalgt for Forbundet Styrke.
Arbeidsspråket er i hovedsak norsk, men språkbarrieren har vært minimal. Om det har vært noen utfordringer, har de dratt nytte av at det er flere som snakker lignende eller samme språk. I tillegg mener Fjeld det er avgjørende at de som starter hos dem, har et ønske om å jobbe og om å bli integrert.
– Den beste måten å lære seg norsk på er å jobbe, og samarbeidet mellom bedrift og kommune er kjempeviktig.
Daglig leder Erik Platek i Schutz ser på det som en vinn-vinn-situasjon og ser fram til å fortsette samarbeidet med kommunen.
– Selv om det krever litt ekstra tilrettelegging, er det uten tvil en givende, viktig og riktig handling for både individene og samfunnet, skriver han i en e-post.
INTEGRERING: Ukrainske Serhii lærer norsk mens han jobber i plastindustrien på Kongsvinger. Det har vært en viktig døråpner for tilhørighet, inkludering og videre arbeid.
Kasper Holgersen
Mest kroppsspråk
Etter språkopplæringa fikk Serhii et vikariat på REKO-avdelinga til bedriften. Der smelter de brukte plasttanker om til paller. Norsken sitter ikke helt ennå, men heldigvis består arbeidsuniformen av både hørselsvern og noen ganger ansiktsmaske. Kommunikasjonen blir derfor mest gjennom kroppsspråk.
– På jobb går det helt fint. Jeg forstår fordi jeg kan arbeidsoppgavene og kjenner prosessene her, selv om jeg ikke alltid kan svare på norsk, forklarer han.
Det gjør noe med selvfølelsen og tryggheten når du må manøvrere på språk du ikke kan flytende.
– Men jeg må lære meg norsk skikkelig. Da er det mange jobbmuligheter som åpner seg, og jeg kan bygge en karriere her, sier han.
Kongsvinger tok imot 120 ukrainere i fjor og skal bosette 130 i år. Samarbeidet med bedrifter i regionen har vært veldig viktig for Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter (GIV):
– Det gir mulighet til å praktisere det språket som det undervises i på skolen. Arbeidsplassene er også en viktig arena for å få forståelse av hvordan det norske arbeidslivet fungerer, skriver daglig leder Gry Høgberg i en e-post.
Å delta i det norske arbeidslivet er veldig viktig i integreringa, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I tillegg til å få nye relasjoner og bekjentskap, gir det selvstendighet, økt tilhørighet og er en stopper for fattigdom og forskjeller.
EKSPORTVARE: Tankene som produseres på Kongsvinger brukes til industriell bruk. De selges til bedrifter i hele Norden.
Kasper Holgersen
