kai@lomedia.no
Hatet, fryktet eller fornuftige – trafikkameraene langs veiene våre kan beskrives på et utall måter. Men skal de virke, og skal fartssynderne få sin straff, må noen sørge for at utstyret er oppdatert og på plass. Styrke-medlem Trond Helge Ruste i Statens vegvesen er en av de som driver med såkalt ATK – automatisk trafikkontroll.
– Jeg har til og med opplevd at en justisminister har måttet punge ut etter å ha blitt tatt – to ganger, forteller Ruste.
Har ikke fått slutte
Vi vet ikke hvor mange fartsbøter som er skrevet ut siden Ruste startet i etaten som sommervikar i forrige årtusen. Over en kaffekopp på Lena i Østre Toten oppsummerer 71-åringen. Han begynte fast i Statens vegvesen 23. august 1973, den gang i anleggsavdelingen. Senere ble han ferievikar for han som drev med ATK sommeren 1994 og 1995, og det ble også et par innhopp for å dekke opp for langtidssykdom. Etter en omorganisering i 2003 jobbet Ruste fast med ATK.
KONTROLLERT OG FORSEGLET: Måleutstyret etterses av Justervesenet, og leveres tilbake til Ruste i plomberte kofferter.
Kai Hovden
– Jeg kunne gått av med pensjon for ni år siden, men det har ikke etaten villet ha noe av, slår Ruste fast.
Kunnskap, kompetanse og inntaksstopp i Vegvesenet har ført til at sjefen har bedt ham bli. Dermed kan du fremdeles se Ruste klatre i stolper langs veien eller i ferd med å bytte utstyret i skapene som måler fart.
– Nå er planen å holde på fram til 1. juli neste år, sier han.
Behandler og sender videre
Det blir varierte arbeidsdager når du har ansvaret for fartskontrollutstyret i et område som dekker hele gamle Oppland fylke.
– Dette er enkel matematikk, forteller Ruste når vi er med ham ut i grøftekanten ved fylkesvei 33.
Avstand og tid gir utstyret kontroll på farten din, og tilbake på kontoret på Lillehammer kan Ruste laste opp bildene av fartssynderne.
TOP SECRET: Inne i skap som dette står utstyret som måler farten din langs veien. Dette er hemmelige saker, ifølge Trond Helge Ruste, så vi må nøye oss med å ta bilder utenfor.
Kai Hovden
– Da blir det litt bildebehandling for å få et tydelig bilde av fører, bilskilt og biltype. Når det er gjort, sendes bildene til politiet, forklarer Ruste.
I hans tid i etaten har antallet fartssyndere vært ganske så jevnt. Det samme gjelder reaksjonen fra en viss prosentdel av de som har gått i «fella».
Langfingre, kulehull og tagging
Ruste har hørt en god del kreative unnskyldninger for høy hastighet i sin tid, og han deler gladelig.
– En hevdet å ha handlet i nødverge ettersom han holdt på å gjøre i buksa. Da ringte politiet til meg, og jeg kunne fortelle dem at like før boksen er det en rasteplass med toalett, forteller Ruste.
ET VÅKENT BLIKK: Trond Helge Ruste vet å følge med når han jobber ute langs veien.
Kai Hovden
Litt mindre hyggelig var det en gang han var innkalt som vitne i en rettssak. Heldigvis tok fartssynderen til vettet like før forhandlingene skulle starte.
– Det var kanskje like greit, fant jeg ut etter å ha lest avisa. Han hadde gått løs på politiet da de kom hjem til ham.
Ut over det har det vanket en og annen langfinger når Ruste har utført sitt arbeid langs veien. Noen spanderer til og med denne «hilsenen» for kameraet.
– Du må jo ha god råd om du velger å kjøre for fort og så vise fingeren til kameraet, mener Ruste.
Han har også opplevd å komme til fotobokser som er skutt i stykker, og det har vært en del tagging på dem opp igjennom årene. Men stort sett går det rolig for seg.
Kan avlive en myte
Det har lenge versert rykter om at ikke alle fotoboksene til Vegvesenet har noe innhold – altså at de er satt opp bare for å virke avskrekkende. Slik henger det ikke sammen, ifølge Ruste.
– Du kunne nok komme over tomme bokser tidligere, eller mer presist at de var uten film den gang vi brukte slikt. Nå som dette er digitalt er det utstyr på plass hele tiden, forsikrer Ruste.
Og utstyret er både hemmelig og grundig kontrollert.
– Ja, du får ikke lov til å ta bilde inn i skapet, sier Ruste mens vi er langs veikanten.
Sorte, plomberte kofferter i arbeidsbilen inneholder nytt utstyr, eller utstyr som har vært hos Justervesenet til årlig kontroll og sertifisering, som skal på plass. Dermed vil eventuelle kranglefanter som blir tatt, ikke komme noen vei med saken sin.
Avhengige av å beholde kompetansen
Hilde Therese Halås Hasseløsæther er seksjonssjef for automatisk trafikkontroll (ATK) i Statens vegvesen, og følgelig den som sterkt ønsker å beholde Ruste på sin post. Hun beskriver 71-åringen som god på faget og en fin bidragsyter inn i gruppa.
VIKTIG KOMPETANSE: Hilde Therese Halås Hasseløsæther har høy snittalder i sin seksjon hos Statens vegvesen. Nettopp det har vært avgjørende for å bygge en ny del av etaten.
Statens vegvesen
– Han har lang og god erfaring innen trafikksikkerhetsarbeid, og Trond har jobbet lenge med ATK. Fra 1. januar 2024 ble vi en ny landsdekkende seksjon i Vegvesenet, og da var det spesielt viktig å ha med erfarne medarbeidere videre, understreker Hasseløsæther.
Stabil arbeidskraft som er selvgående, har vært viktig i etableringen av den nye seksjonen. Ruste og flere av hans kollegaer jobber selvstendig med driften av sine geografiske områder, noe som selvsagt er av stor verdi for seksjonssjefen.
– Vi vil beholde Trond så lenge vi kan, slår hun fast.
Og Hasseløsæther selv leverer svært gode tall når det kommer til seniorpolitikk. Snittalderen i seksjonen er høy. Inkludert henne selv består ATK-seksjonen av 20 medarbeidere. 9 av disse er over 60 år, og 4 stykker er over 66 år i 2024.
Enorm samfunnsverdi
Kari Østerud er direktør ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Hun er klar på at norske arbeidsgivere legge til rette og stimulere flere eldre til å jobbe lenger, samt være tydelig overfor eldre arbeidstakere om at de er viktige for virksomheten.
STOR VERDI FOR SAMFUNNET: Ifølge Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, tjener samfunnet cirka 45 milliarder årlig dersom vi står ett år lenger i jobb.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv / Leikny Havik
– Vi står foran et historisk skifte, hvor det vil bli flere eldre og færre yngre. Veksten i tilgangen på arbeidskraft vil i fremtiden komme blant dem som er fra 55 år og oppover, sier hun.
Bare fire av ti svarer at de har en strategi for å beholde og videreutvikle eldre arbeidstakere, ifølge kunnskapssenterets undersøkelser. Store virksomheter er flinkere enn mindre på dette feltet.
– Eldre arbeidstakere står for enorme verdier for samfunnet. Dersom vi klarer å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen med bare ett år, representerer det en samfunnsøkonomisk gevinst på cirka 45 milliarder kroner årlig, minner Østerud om.
Det er altså ikke snakk om å få folk til å jobbe til de er langt over 70 år gamle, men stimulere til at flere velger å fortsette ett, to eller tre år til i arbeid.
– Slik det er i dag, har de fleste av oss gått av med pensjon ved fylte 65 år, forteller Østerud.
