JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I den skarpe enden av industrien

Europa i krig

I den skarpe enden av industrien

Nammo

Vivian står støtt i at det som hun og kollegaene produserer, i ytterste konsekvens kan brukes til å ta liv.

kai@lomedia.no

Vi møter Vivian Solhaug, som er tillitsvalgt for Forbundet Styrke hos Nammo på Raufoss, utenfor den første av flere sluser du må igjennom for å komme inn dit krutt og messing blir til patroner. Solhaug er tillitsvalgt for de som står på tidligere FLTs avtaler hos Nammo, og jobber til daglig med planlegging av produksjonen av «tolvsju» - 12,7 millimeter patroner til bruk i mitraljøser og rifler.

– Det er hektiske dager, slår Solhaug fast.

Mye handler om å etterfylle lagre etter at en rekke nasjoner har donert utstyr til Ukraina. Men hos Nammo var det høyt tempo også lenge før Russland gikk inn i Ukraina.

– Vi er ikke avhengige av denne krigen – vi skulle gjerne vært den foruten, sier Solhaug.

Hvem som er kunder av Nammo, vil hun ikke gå inn på. Det er norske myndigheter og et eksportkontrollregelverk som kontrollerer alt salg av forsvarsmateriell.

BEVISST HVOR HUN JOBBER: Vivian Solhaug er tillitsvalgt for Forbundet Styrke hos Nammo på Raufoss. Hun er klar på at du tar et bevisst valg når du går inn i ammunisjonsindustrien.

BEVISST HVOR HUN JOBBER: Vivian Solhaug er tillitsvalgt for Forbundet Styrke hos Nammo på Raufoss. Hun er klar på at du tar et bevisst valg når du går inn i ammunisjonsindustrien.

Kai Hovden

128 år med ammunisjon

Allerede i 1896 startet ammunisjonsproduksjonen på Raufoss, den gang under navnet Rødfos Patronfabrik. Dermed har generasjoner vært vant til å leve tett på denne typen produksjon, og plasseringen var strategisk valgt. Mjøsa ligger som en beskyttelse mot eventuell invasjon fra Sverige.

Nå er også svenskene med i NATO, og verden ser ganske annerledes ut. Men fremdeles er sikkerheten avgjørende. Vi spør om den pågående krigen i Ukraina har ført til enda strammere tiltak for Solhaug og hennes kollegaer.

– Det er nok iverksatt flere tiltak, men ikke av den inngripende typen som vi merker i arbeidshverdagen, forteller hun.

Produksjonen og produktenes natur tilsier at det fra før har vært satset stort på sikkerhet rundt anlegget.

ET AV FLERE BIDRAG:  M72 er et av flere bidrag Norge har gitt Ukraina etter at Russland gikk til angrep på landet.

ET AV FLERE BIDRAG: M72 er et av flere bidrag Norge har gitt Ukraina etter at Russland gikk til angrep på landet.

Nammo

Bevisst på hvor hun jobber

Det er ikke mangel på folk som har søkt seg til Nammo, men hva slags tanker gjør du deg når det du er med på å produsere potensielt kan ta liv når det brukes?

– Det er selvsagt noe du må tenke på før du søker deg hit, sier Solhaug.

Det er ikke alle som ønsker å jobbe med produksjon av ammunisjon, slår hun fast.

Selv har hun vært hos Nammo i 27 år, først som operatør og nå som funksjonær takket være ledere som så potensialet i henne.

– Som nasjon er det viktig å ha et sterkt forsvar. Derfor mener vi det er viktig å produsere det vi gjør. Her i området er det så innarbeidet, men du må ta et bevisst valg om du synes dette er greit å jobbe med, sier hun.

Solhaug er klar på at det ikke passer for alle. Det kommer både av hva sluttproduktet i ytterste konsekvens kan brukes til, men også av at du kan bli arbeidende på en linje hvor eksplosiver er en del av arbeidshverdagen.

– Du blir jo heller ikke ambulansemedarbeider om du ikke tåler å se blod, illustrerer Solhaug.

Åpen samtale

Fredrik Tangeraas er konserndirektør for kommunikasjon i Nammo. Vi har spurt ham om hvilke rutiner selskapet har ved nyansettelser, men presist når det kommer til dette å produsere ammunisjon.

– Nammo lager både sivile produkter som jakt- og konkurranseammunisjon, sjøsikkerhetssystemer og rakettmotorer til romfart, samt spesialammunisjon og rakettmotorer for missiler som skal bidra til å styrke Norges, Nordens og NATOs forsvarsevne. Det er viktig at Nammo-ansatte har et bevist forhold til markedene vi betjener og produktene vi lager, og som en del av ansettelsesprosesser er det naturlig å ha en åpen samtale om det, om rammene vi jobber innenfor og etikk, svarer Tangeraas i en epost. 

Han forteller videre at de ansatte er stolte av hva de bidrar til via jobben.

– Når det gjelder Nammos samfunnsoppdrag som er å bidra til å styrke Norges, Nordens og NATOs sikkerhet, så opplever vi at det er noe som skaper mye stolthet og engasjement blant våre ansatte. 

Vivian Solhaug forteller at det også jevnlig sendes ut eposter knyttet til etiske retningslinjer og sikkerhet, eksempel; hvilke regler gjelder ved tjenestereise med mer.

MONTERING: Bildet viser montering av M72 panservernrakett. Våpenet ble i sin tid utviklet i USA, og har vært brukt av det norske forsvaret siden 1966, ifølge Store norske leksikon. 

MONTERING: Bildet viser montering av M72 panservernrakett. Våpenet ble i sin tid utviklet i USA, og har vært brukt av det norske forsvaret siden 1966, ifølge Store norske leksikon. 

Nammo

Ikke opplevd ubehag

Historikken tilsier vel at det ikke er på Raufoss folk hever øyenbrynet dersom du forteller at du jobber hos Nammo. Men vi spør allikevel Solhaug om hun har opplevd reaksjoner.

– Jeg har aldri opplevd at noen har reagert på hvor jeg jobber, og kjenner heller ikke til at noen andre har erfart noe slikt. Men jeg har heller aldri flagget høyt hva jeg jobber med verken her eller i tidligere jobber, sier hun.

Men så er hun ikke av typen som snakker så mye jobb privat.

Solhaug ser ikke bort fra at det finnes folk i lokalsamfunnet som har andre tanker om ammunisjonsproduksjon enn henne og kollegaene, noe som må være helt greit.

EU, den norske staten og Nammo selv investerer nå kraftig for å kunne øke produksjonskapasiteten. Dermed sikres ammunisjonsproduksjonen i lang tid på Raufoss, noe som har tjent lokalsamfunnet, og industrien rundt ammunisjonsfabrikken, godt i 128 år allerede.

Krigens konsekvenser for Norge og industrien

Norsk gass har blitt viktigere for EU-landene etter at de kuttet ut russisk gass. Forsyningssikkerheten norsk gass står for gjør den sikkerhetspolitisk viktig.

Norge har tjent minst 1.500 milliarder kroner i merinntekter fra økt petroleumseksport etter krigsutbruddet.

Krigen fører også med seg kutt og nedbemanning:

Møbelprodusenten Ekornes kutta i fjor inntil 150 årsverk i Norge på grunn økte råvare- og transportutgifter.

Flere bedrifter innenfor byggebransjen har gått konkurs eller måtte nedbemanne på grunn av dyre råvarer og mindre etterspørsel.

Utsalgssteder for møbel- og trevare, som Skeidar, har også sagt opp ansatte grunnet dårligere marked.

Krigen har ført til at Norge blant annet har kutta ut samarbeidet om kraftutveksling med Russland.

Kilde: FriFagbevegelse.no, Nettavisen, Magasinet Industri Energi, HK-Nytt

13.09.2024