petter@lomedia.no
Det er tydelig at Robert Lagerstedt er glad i jobben og kollegene i måten han omtaler dem på. Men det må du kanskje være, når du har holdt ut på samme arbeidsplass i 45 år. Første arbeidsdag ved Nordox var i 1979 ute i produksjonen. Det betyr mye erfaring og mange gode historier.
Rødt i trafikken
66-åringen husker spesielt godt tirsdag 23. november i 2004. Da han gikk av T-banen på Helsfyr på vei til en ekstra nattevakt, la han merke til at det var uvanlig stille, og ingen biler å se på veien. Deretter oppdaga han at politiet hadde sperret av veien.
Årsaken forsto han etter noen flere skritt mot nattskiftet. Veien på utsiden av fabrikken, biler som sto langs fortauet og høye trær på gravlunden på andre siden av veien var dekka av en markant rødfarge. Et særpreg han var vant til, men da på innsiden av fabrikkens vegger.
– Alt var jo rødt. Da jeg kom rundt svingen til fabrikken, så jeg hva som hadde skjedd. Et lokk på en av reaktorene hadde hatt en brist og gitt etter for trykket. Så den og den røde kobbervæsken inne i reaktoren ble skutt ut gjennom vinduene.
Lokket det var snakk om var ganske massivt og veier 40 kilo. Reaktorene er som en trykkoker. Så om noen hadde blitt truffet av lokket den tirsdagskvelden, ville livet mest sannsynlig gått tapt.
– Det var heldigvis ingen som ble skada, for det var flaks at det ikke gikk verre. Vi brukte natta på å tette hullet i fabrikken, også ble noen av bilene som var blitt røde, tatt med inn i gården her og spylt rene.
Robert selv ble ikke nervøs i etterkant av ulykken og kan heller ikke huske at det skapte noe uro blant kollegene. Men det førte til at det kom nye sikkerhetstiltak, prosedyrer og forholdsregler. I dag brukes det infrarøde kameraer for å sjekke for eventuelle svakheter i lokkene og klammene på reaktorene.
En god deal
Etter 30 år med ulike oppgaver og roller ute i produksjonen, har han de siste 15 årene jobba på kontoret. Der foregår arbeidet foran pc-skjermen og gjennom telefonen. I løpet av en drøy time har sju ulike selgere eller leverandører forsøkt å nå ham.
Han holder nemlig i dag på med innkjøp for bedriften. Han kjøper inn sko, arbeidsklær, skannere og andre arbeidsverktøy til de ansatte.
– Jeg prøver å få til gode «dealer» for bedriften. Siste kupp var de der som jeg har kjøpt til kvinnene her, sier han og peker på en eske med fleecegensere. Naturligvis er de kobberrøde i fargen.
Lagerstedt har én egenskap som gjør at han egner seg spesielt godt som innkjøper: Han elsker å prute. Både når han handler for bedriften og privat.
– Når jeg går inn i en butikk for å kjøpe klær, så tenker jeg at ekspeditøren vil at jeg skal prute. Da er det veldig lett. Men svarer de nei, er det helt i orden.
Og om han noen gang kan føle på den klumpen i magen av skam eller flauhet av å prute? Aldri.
