Petter Pettersen (tekst og foto)

petter@lomedia.no

I seks år jobbet Bendik Mong (30) som dataelektriker hvor han bygde og reparerte pc-er. Det ble mange kilometer bak rattet gjennom gamle Viken fylke. Rekorden er 100 000 på ett år. Men i 2019 bestemte han seg for å legge en ny kurs:

– Stadig mer ble sendt ned til utlandet for service, og det ble mindre jobb på meg. Jeg ville ha nye utfordringer, og valget sto mellom å ta en bachelorgrad gjennom et år påbygg før tre år på et studie, eller to år på en fagskole.

Mong landa på det siste og var i juni 2021 ferdig med to år på industriell digitalisering ved fagskolen i Kongsberg.

Mer praktisk retta

For en som «ikke er spesielt teoretisk sterk», var den mer praktisk retta utdanninga midt i blinken. Undervisninga er ikke bare kortere, den er også mye mer retta inn mot det du faktisk skal jobbe med, ifølge Mong. I august samme år som han var ferdig med fagskoleutdanninga, begynte han i fast jobb som serviceingeniør ved Kongsberg Maritime.

De produserer teknologi og utstyr til maritime bedrifter innenfor navigasjon, fjernstyring og pumpe- og alarmsystemer. 30-åringen har hele tiden jobba i avdelingen med service og installasjon av systemene som gir dynamisk posisjonering, altså sørger han for at de ulike installasjonene står stille under operasjoner:

– Jobben min innebærer å dra ut på skip og rigger for å installere eller ha service på det produktet vi leverer. Det varierer hvor lange turene ut er. Det kan være 25 dager for en ny installasjon eller tre dager med vedlikehold eller en service.

De flere tusen kilometerne han brukte på veien er nå blant annet bytta ut med helikopterturer ut på sokkelen. Mong anslår at han som regel er på oppdrag rundt to ganger i løpet av en måned. Det er både oppdrag ute i Nordsjøen og mens skipene ligger til kai.

PÅ LAND: I bedriftslokalene på Kongsberg er det en kopi av systemene de er med på å få til å fungere ute i Nordsjøen.

Petter Pettersen

– Liker å skru

For Mong tok det altså et par måneder fra han forlot skolebenken til han var sikra en fast jobb med en relativt god lønn. Bytte av yrke førte også til at han gikk fra 360 000 kroner i året til rundt 500 000 kroner.

I tillegg er det mange større muligheter for utvikling og å klatre på karrierestigen innenfor det området han befinner seg nå.

– Det er veldig moro. På skipene er det veldig lite som er likt, så det er alltid nye utfordringer. Så møter jeg mange nye og hyggelige mannskaper på hver tur. Jeg skrur og kobler kabler, kodinga av systemene står andre for. Men jeg liker veldig å skru.

Han er heller ikke eneste som har fått øynene opp for fagskolene de siste årene. For samtidig som stadig flere varsler om mangel på fagarbeidere, var det i år en stor økning i antallet søkere til høyere yrkesfaglig utdanning.

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet kommer det fram at det i år var 2 300 flere søkere til fagskolene enn i fjor. Det er en økning på 17 prosent.

– Vi ser at det blir stadig flere fagskolestudenter i Norge. Det er veldig bra. Dette er utdanninger som lar seg kombinere med jobb og som er etterspurt i arbeidslivet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i meldinga.

I Norge var det i fjor 60 fagskoler – 16 offentlige og 44 private – som til sammen har 175 læresteder. Snittalderen for fagskolestudenter er høyere enn ved andre utdanninger og ligger på 33 år. Og det er de tekniske fagene som er mest populære.

For å få plass på et fagskolestudie, er det som regel krav om fagbrev eller en treårig opplæring som er relevant for studiet du søker.

– Det er «ingen» som vet om fagskoletilbudet. Når du går yrkesfag vet du hvilke linjer som gir mulighet til å ta en bachelor- eller mastergrad i etterkant av fagbrevet, men mulighetene med fagskolene blir det pratet for lite om, sier Mong.

At det ble jobb ved nettopp Kongsberg Maritime er nok ikke like tilfeldig. Her jobber nemlig både faren, onkelen og fetteren hans.

Kona, som er utdanna sveiser fra Sverige, gikk også på fagskolen for å omskolere seg etter tips fra serviceingeniør og fagskolefrelste Mong. I dag jobber både hun og moren hans ved luft- og romfartsselskapet GKN Aerospace, som også ligger innenfor teknologiparken i Kongsberg.

– Det er veldig gøy og hyggelig. Vi er blitt en teknologifamilie.