petter@lomedia.no
Det er vanskelig å skulle gi råd om å varsle dersom noen opplever ugreie forhold på arbeidsplassen, mener Aker BP-tillitsvalgte Sofie Valdersnes og Liv Hege Løken.
– Risikoen for gjengjeldelse er for stor og gevinsten ofte for liten til at vi føler det er verdt det. Da er det vanskelig å skulle si «dette bør du varsle om», forklarer Valdersnes.
Neste år kommer det ny meklingsordning som skal bedre situasjonen.
Lang saksbehandlingstid
Varslingslovene skal være en trygg framgangsmåte for å avdekke og stoppe kritikkverdige forhold. Samme lov skal verne deg mot å oppleve konsekvenser av at du har sagt ifra – såkalt gjengjeldelse.
Valdersnes og Løken opplever at vernet av varslerne ikke er reelt og etterlyser bedre verktøy i tillegg til høyere bøter for gjengjeldelse for å gjøre terskelen for å varsle lavere. De har gjennom åra opplevd varslingssaker i sin bedrift, men snakker her på et generelt grunnlag.
Gjengjeldelse er både oppsigelse, trusler, usaklig forskjellsbehandling eller endring i arbeidsoppgaver og degradering. Hvis du har varsla, og mener du opplever gjengjeldelse på grunn av det, er det Diskrimineringsnemnda som skal ta saken din.
Nemnda ligner en domstol og behandler saker om diskriminering og trakassering – og fikk i 2020 også myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse. Det er få av sakene som ender med at arbeidsgiver blir dømt for brudd.
De aller fleste blir avslutta uten avgjørelse, fordi klager har trukket klagen eller at den som klagde ikke følger opp saken. Saksbehandlingstida er nå 13,2 måneder. Det gjør det ikke lettere å varsle, mener de to tillitsvalgte.
Ny meklingsordning
Statssekretær Erlend Hanstveit (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet understreker at det skal være trygt å varsle uten konsekvenser.
– Dessverre er det allikevel tilfeller hvor det blir en konflikt i etterkant, og der har Diskrimineringsnemnda en svært viktig rolle.
Siden oppstart i 2018 er det nær tredobling i antall saker, ifølge Hanstveit.
Statssekretær Erlend Hanstveit lover ytterligere innsats for å sørge for at varslingssystemet fungerer bedre.
Ilja C. Hendel/KUD
– Varslingssakene er jevnt over langt mer ressurskrevende enn de andre sakene. Dette har dessverre gitt en markant økning i nemndas saksbehandlingstid, sier han, og legger til:
– Regjeringen tar sikte på å etablere et meklingstilbud for diskrimineringssaker i 2026. En meklingsordning vil kunne legge til rette for en enklere og raskere prosess som kan bidra til å løse tvister i minnelighet.
Fri rettshjelp?
Diskrimineringsnemndas direktør, Ashan Nishantha, mener fri rettshjelp burde vurderes i denne typen saker. Leder for LOs juridiske avdeling, Atle Johansen, er ikke enig i at fri rettshjelp bør innføres. Han påpeker at alle LO-medlemmer allerede får det gjennom medlemskapet.
– Det viser hvor viktig det er å være organisert. Vi oppfordrer derfor primært arbeidstakere til å organisere seg, heller enn at uorganiserte skal få rettigheter via fri rettshjelp som organiserte allerede betaler for, skriver han i en e-post.
LO-advokat Katrine Rygh Monsen.
Trond Isaksen / LO
Over halvparten varsler ikke
LO-advokat Katrine Rygh Monsen har stor forståelse for at både tillitsvalgte og ansatte opplever det som krevende å varsle.
– Et problem er at mange saker gjelder personalkonflikter og arbeidsmiljøproblematikk hvor det kan være vanskelig å føre bevis for at det foreligger kritikkverdige forhold, samt en gjengjeldelse som har sammenheng med varslingen, sier hun.
Over halvparten av norske arbeidstakere som opplever forhold som de mener er alvorlige eller kritikkverdige, unnlater å varsle om det, ifølge seniorrådgiver Hanne Margrethe Meldal i Arbeidstilsynet:
– For å skape trygge rammer for forsvarlig varsling, kreves derfor et aktivt arbeid og samarbeid mellom de lokale partene på den enkelte arbeidsplassen for å sikre et godt ytringsklima og en åpen ytringskultur.
Det kan være vanskelig å føre bevis for at det foreligger kritikkverdige forhold, samt en gjengjeldelse som har sammenheng med varslingen.
LO-advokat Katrine Rygh Monsen
