Petter Pettersen (tekst og foto)

petter@lomedia.no

Målet er å følge prisstigninga. Så håper vi at vi får litt over, så vi får en reell lønnsøkning, sier Jarle Seterslien.

Glassmesteren ved Magnor Glassverk jobber i et yrke som er lavtlønna. Glassmesteren tjener selv rundt 480 000 i året, med dagvakter fra halv åtte til fire. I tillegg jobber de én lørdag i måneden, som tas igjen med kortere fredager. Da blir det viktig at lønna ikke blir mindre verdt.

Vanskelig å få noe lokalt

Ved hovedoppgjøret i fjor økte minstelønna til ansatte på tariffavtalen for glass og keramisk industri fra 186,50 til 201 kroner i timen. Det tilsvarer nå rundt 391 000 kroner i året. Minstelønna i bransjen avtales sentralt mellom Norsk Industri og Forbundet Styrke. Deretter skal bedriftene forhandle med de lokale klubbene.

Partene i arbeidslivet er enige om å basere lokale forhandlinger om lønn på fire kriterier. Det er bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikt og konkurranseevne. Magnor Glassverk hadde i 2023 et resultat før skatt på 27,4 millioner kroner, ifølge Proff.no.

Trenger et godt oppgjør: Glassmester Jarle Seterslien forteller at de er helt avhengige av en god sentral pott, for å sikre reell lønns­økning i lønnsforhandlingene.

Petter Pettersen

– Det går brukbart her, men det er litt vanskelig å få ut noe lokalt. Det kan være vanskeligere å stå hardt på lønnskrav lokalt i bedriften, om du får høre at det kan gå utover jobben din og framtida til bedriften. Vi har det veldig fint her, og vi er veldig glade i arbeidsplassen vår. Da er det tøft å kreve mer, forteller Seterslien.

Han mener at de er avhengige av at det sentrale tillegget er godt for å få lønnsøkning.

Daglig leder i Homes Brands, som Magnor Glassverk er en del av, Odd Sverre Arnøy, skriver til Magasinet Styrke at de ikke har diskutert problemstillingen med fordeling mellom sentrale og lokale forhandlinger.

Uenige om fordelingen

Hvor mye penger som skal gis i de sentrale forhandlingene, er ett av temaene LO og NHO ofte er uenige om. Arbeidsgiverorganisasjonen vil at det skal gis mest gjennom lokale forhandlinger så det tilpasses situasjonen i bedriftene. De mener også handelskrig og nye tollmurer fra USA er argumenter for deres syn.

Leder i Norsk Industri, Harald Solberg, ønsker ikke å kommentere hvilken fordeling mellom sentralt og lokalt de vil forhandle om i årets oppgjør.

HÅNDVERK: Hvor lang tid det tar å bli glassmester, den ypperste av alle glassblåserne, varierer ut fra hvor godt håndlag du har med glasset. Men er du et naturtalent kan det ta rundt 6 år.

Petter Pettersen

– Generelt er vi opptatte av å sikre en innretning av oppgjøret slik at resultatet kan tilpasses situasjonen i den enkelte virksomhet. Derfor er vi opptatte av at størst mulig del av rammen overlates til lokale tillegg, skriver han i en e-post.

Arbeidstakerorganisasjonen mener på sin side at et godt sentralt tillegg er den beste måten å sikre mer lønn til alle, og den eneste måten de kan sørge for at lavtlønte får sin del.

– Det beste lavlønnstillegget til de som tjener minst, er et godt generelt kronetillegg. Hvis vi løfter alle mye, så betyr det alltid mest for de som har minst, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under LOs representantskapsmøte.

Det generelle tillegget i oppgjøret for to år siden ble 7,50 kroner per time. Det tilsvarer 14 625 kroner mer i året. 

Frykter ny politikk

Fremskrittspartiet har i det siste gjort det sylskarpt på meningsmålinger som høyresidas største parti. Skulle det stå seg fram til høstens valg, kan det være Sylvi Listhaug som må samle et lag i ny regjering.

Arbeidslivspolitikken hun skal styre på, er noe ulik dagens regjering. I partiets program for denne stortingsperioden står det blant annet at den sentrale potten ved lønnsforhandlinger skal gjøres mindre, for å øke potten lokalt.

Sterkt redusert: Siden Jarle Seterslien startet som glassblåser på Magnor, har de gått fra rundt 30 til 8 glassblåsere. Det er et varsko for håndverket, mener han.

Petter Pettersen

– Grunnen til at vi har denne formuleringen i programmet er at vi mener det er sunt at man lokalt har en noe større fleksibilitet, slik at man på den måten kan ta hensyn til lokale forhold og de enkelte bedriftenes bæreevne, skriver partiets parlamentariske leder, Hans Andreas Limi i en e-post. 

Barbro Auestad er en del av den valgte ledelsen i Forbundet Styrke. Hun mener en mindre pott i sentrale forhandlinger vil undergrave prinsippet om landsdekkende overenskomster med felles lønnsdannelse. Det er også kun sentralt de har streikerett.

– Å flytte deler av oppgjøret til forhandlinger der det ikke er streikerett, vil være å svekke forhandlingsposisjon. Styrken i dagens modell er at vi henter ut lønnsøkning på bransjenivå, og så forhandles det etterpå lokalt med utgangspunkt i de fire kriterier, sier hun.

391 000 kroner i året er minstelønna til ansatte i glass og keramisk industri.