torgny@lomedia.no
Når resultatet av lønnsoppgjøret er klart, sitter mange klare til å regne ut om dette betyr at de får bedre råd.
Men selv om den økonomiske ramma for årets lønnsoppgjør er på 4,4 prosent, er det ikke sånn at alle får minst så mye i lønnsøkning. Her forklarer vi hvordan det henger sammen.
At den økonomiske ramma i årets oppgjør er på 4,4 prosent, betyr at regninga til arbeidsgiverne øker med 4,4 prosent. Ramma er satt sammen av tre deler: Tarifftillegg, overheng og lønnsglidning.
Tarifftillegget
I år består tarifftillegget av fem kroner som alle får. Alle lavlønnsbransjer får to kroner ekstra. I tillegg får fem bransjer som ikke har lokale forhandlinger, enda to kroner.
Når partene forhandler, beregner de lønna for hele året. Men siden dette er tillegg som gis fra 1. april, har allerede 25 prosent av året gått. Så virkningen på årslønna er 75 prosent.
Hvis en hadde fått 5 kroner timen fra 1. januar med en timelønn på 311 kroner, som er en gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere, ville dette gitt en årslønnsvekst på 1,6 prosent. Men siden ˚ av året er gått, vil virkningen av 5 kroner i timen bare være 1,2 prosent.
Lavlønnstillegget og tillegget for de uten lokale forhandlinger er beregnet til 0,1 prosent.
Til sammen utgjør tarifftillegget 1,3 prosent av den økonomiske ramma.
Lønnsoppgjørets gang
Etter at LO og NHO er enige om den sentrale ramma for årets mellomoppgjør, fortsetter forhandlingene på de ulike overenskomstene til Forbundet Styrke.
LO-forbundet forhandler først med sin motpart på hele overenskomsten, med 4,4 prosent som ramme.
Ansatte på normallønnsavtaler får lønnsøkninga som Styrke avtaler med motparten, mens de med minstelønn også skal forhandle lokalt i bedriftene.
I lokale forhandlinger er det fire kriterier som avgjør lønnsøkninga: bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.
4,4 prosent lønnsøkning vil derfor ikke være det gjeldende tallet for alle – det avhenger av hvilken avtale du går på og hva som eventuelt avtales lokalt.
Sjekk derfor med lokal tillitsvalgt om hvor mye lønna di øker etter årets mellomoppgjør.
Overhenget
Overhenget er lønnstillegg gitt i fjor, men som får full virkning først i år. For eksempel hvis en fikk et lønnstillegg 1. desember 2024, vil det ha liten innvirkning på årslønna i 2024, men stor innvirkning på årslønna i 2025. Dette kalles overheng.
For industriarbeidere var overhenget i fjor 1,6 prosent.
Lønnsglidning
Det som egentlig bestemmer størrelsen på den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret, er det som kalles lønnsglidning eller bare glidning. Glidningen er økningen i alle andre lønnsutgifter enn tarifftillegget.
Lokale lønnstillegg er som regel den viktigste delen av glidningen. De lokale lønnstilleggene skal gis ut fra fire kriterier: bedriftens konkurransesituasjon, framtidsutsikter, lønnsomhet og produktivitet.
Dette varierer fra bedrift til bedrift og fra bransje til bransje.
I tillegg vil alle bonusutbetalinger være en del av glidningen. Hvis de lokale tilleggene kommer seint på året, får de liten effekt på årslønna.
Prognose
Også forhold som ikke har noen effekt på enkeltes lønn, påvirker glidningen. For eksempel hvis en bedrift har hentet inn mange billige utenlandske arbeidere, vil gjennomsnittslønna gå ned. Når de reiser hjem, vil gjennomsnittslønna gå opp, selv om de norske arbeiderne ikke får noen endring i lønnsutbetalingen.
Lønnsglidningen er en prognose som NHO utarbeider i samarbeid med LO. Som regel treffer de ganske godt på anslaget, men når de bommer, blir det bråk.
Glidningen i årets oppgjør er anslått til 1,5 prosent.
Dersom en summerer disse tre tallene, vil en komme fram til oppgjørets økonomiske ramme: 4,4 prosent.
